Agrippa med blogg!

Hver dag er det noen som kaster ut av seg utsagnet om at det angivelig finnes foreldre som ikke burde ha barn. De som lirer av seg denne vonde setningen (vond for dem som har blitt rammet av "barnevernet") mener øyensynlig at de er i en klasse for seg selv mens de foreldrene som av ulike grunner har blitt rammet av "barnevernet" er mindreverdige mennesker som ikke burde ha rett til å stifte familie.

Hvilke foreldre er det så som ikke burde ha barn? De som lirer av seg denne vonde setningen, tenker neppe på seg selv. Seg selv oppfatter de nok som tilnærmet perfekte foreldre, som dyrker de barnehageansatte som guder og betrakter seg som jordens salt. De foreldrene derimot som ikke burde ha rett til å ha barn, er noen underlige slabbedasker som ikke når opp mot de perfektes verden.

Det er sykt å si at noen mennesker ikke burde ha rett til å stifte familie. Det er en nazistisk tankegang, og de som ytrer denne setningen avslørerer seg som de uforfalskede nazistene de egentlig er. Selv om krigen i Norge ble slutt for mange decennier siden, lever nazismen i beste velgående.

Det er ofte de pengesterke og rike som ytrer at andre foreldre ikke burde ha rett til å ha barn. Selv har de råd til advokater og vil aldri bli angitt til "barnevernet". Til det er de for sterke. Ethvert forsøk på å melde dem til "barnevernet" vil bli møtt med kraftig motangrep. Ingen barnehagetanter melder de ressurssterke til "barnevernet". Det er ikke direktørsønnene i samfunnet som blir meldt til "barnevernet". Nei, barnehagetantene ser seg ut de som de oppfatter som svake, nemlig aleneforsørgere og mindre pengesterke grupper.

Det må bli slutt på at man fradømmer mennesker retten til å ha barn. Det er en rett å stifte familie, endog en menneskerett. Ingen burde ha rett til å si at et barn ikke skal ha rett til å bo hos sin egen mamma eller pappa. Barna vil ikke bo hos fremmede "omsorgspersoner", som er spesialutplukktet av de ansatte i "barnevernet". Barna vil bo hjemme hos seg selv, selv når egoistiske og tankeløse voksne hevder at foreldrene deres "ikke burde hatt rett å få barn".

Det finnes utvilsomt noen foreldre som utøver skade på sine barn. Østerrikeren Josef Fritzl er en av dem. Han buret sin datter Elisabeth inne i 24 år og avlet 7 barn med henne. Men vi skal ikke glemme at det var politiet som til sist løste saken og fikk Elisabeth fri. Det østerrikske "barnevernet" hadde vært inne i familien Fritzl i flere år uten å oppdage at noe var galt.

Hvem kan idag si at Elisabeth Fritzl ikke burde vært født fordi hennes far er et monster? Hennes far blir forhåpentligvis dømt til å sitte i fengsel resten av sitt begredelige liv. Selv om han har begått avskyelige ugjerninger, har han frembragt en usedvanlig datter.

De som sitter og sier om andre mennesker at de aldri burde ha vært foreldre, burde tenke seg om. Det er lett å være fordømmende overfor foreldre som blir forfulgt av "barnevernet". Ofte kjenner man ikke til alle sakens elementer og feller sin dom uten tanke på den skade man volder mot uskyldige. Det er vondt for foreldre å høre noen si: Det finnes de som ikke burde vært foreldre. Det norske "barnevernet" gjør stor skade på de familiene de blir involvert i. Slike familier fortjener samfunnets sympati, snarere enn samfunnets forakt. Du skal ikke dømme andre.

PS: Josef Fritzl hadde ingen rett til å avle barn med sin egen datter. Han begikk en straffbar handling.

Politilegen ringte på dørklokken. Huset med den forgylte dørklokken med små kruseduller rundt, lå i et av byens mer fasjonable strøk. Det var utskåret to troll på dørkarmen. Det forestilte mann og kone-troll.

"Troll-kvinnen" som omsider åpnet døren med de forseggjorte utskæringene fra bygde-Norge, var en gammel kjenning av politiet. Den tidligere hard-p0rn0stjernen Line Hardbæk jobbet nå som barnevernsleder men måtte likevel akseptere politilegens jevnlige inspeksjoner. Hun stod i strafferegisteret og Lov om offentlige sedelig påbød politilegen å foreta månedlige undersøkelser.

- Ja, så var det oss igjen da, sa politilegen på sin lavmælte måte. Han likte på ingen måte jobbet med å inspisere de tidligere gatepikene, men det var en jobb han måtte gjøre.

Line Hardbæk var en middelaldrende kvinne med langt pistrete hår med sterke islett av grått. Huden var rynket og bar preg av for meget sol. På fingrene hadde hun en mengde gullringer samt den obligatoriske diamantringen i hvitt gull, som hun hadde fått av sin tredje ektemann. Øynene lynte av sinne da hun så Dr. Eik stod der med kofferten.

- Jaså, du tror du bare kan fortsette og komme her på din "inspeksjonsrunde", sa hun syrlig. Hun skulte stygt på politilegen, som skottet seg.

- Det er dessverre min plikt, svarte han vennlig. Kan du være så vennlig å kle av deg og gjøre deg klar for inspeksjon? Hvis ikke må jeg dessverre tilkalle assistanse.

Mannen til fru Hardbæk kom til syne i døråpningen. - Hva er det som foregår, spurte han bryskt.

- De kommer for å undersøke meg igjen, sa Line Hardbæk henvendt til sin mann. Det er femte gang dette året, og nå orker jeg snart ikke mer.

- Nå, er det det saken gjelder, sukket Roar Hardbæk. Han hadde for sent blitt klar over at kvinnen han giftet seg med var en tidligere hard-p0rn0stjerne som var pliktig til å underkaste seg jevnlige sedelighetsundersøkelser. Det som ved første øyekast lot til å være en sjarmerende kvinne hadde ved nærmere bekjentskap vist seg å være en lat og innbilsk kvinne uten særlig moral.

- Få det nå overstått, sa han til politilegen. - Vi har ikke hele kvelden på oss. Vi venter gjester ved 20-tiden og vil helst at De er forduftet når gjestene ankommer.

- Det kan jeg ikke love, sa politilegen kaldt. Fruen kan vise seg å ha problemer av en art som krever ytterligere granskning.

Fortsettelse følger (ikke?)

I den senere tid er jeg stadig oftere blitt møtt med krav om selvsensur på forumet. Av redsel for å bli rettsforfulgt blir forum-medlemmene pålagt å sensurere sine ytringer. Barnetraffickernes person og eiendom er hellig. Dette i sterk motsetning til foreldrenes og barnas personer og eiendommer, som kan krenkes når som helst og hvor ofte det måtte behage barnetraffickerne.

Såkalte "undersøkelsessaker" opprettes for et godt ord, eller rettere sagt en falsk eller ubegrunnet melding om "bekymring". Da kan barnetraffickerne med loven i hånd kreve adgang til barnets hjem. De vil som oftest kreve å komme mange ganger. De vil også kunne komme uten varsel eller på svært kort varsel dersom de føler seg tilstrekkelig "bekymret". De kan videre kreve innsyn i foreldrenes og barnas pasientjournaler samt innhente informasjon fra alle offentlige instanser. Barna kan fjernes fra hjemmet på grunnlag av et administrativt fattet vedtak uten kontradiksjon og bevisførsel.

Enhver krenkelse av barnetraffickerne er derimot strengt forbudt og vil etter all sannsynlighet bli rettsforfulgt. "Vold mot offentlig tjenestemann" eller tjenestemannens eiendom er en forbrytelse som politiet gir høy prioritet. Her blir det sjelden snakk om henleggelse. De tiltalte vil bli gitt bøter eller fengselsstraff.

Dette har ført til et sterkt krav om selvsensur, ikke ulikt det man finner i tradisjonelle diktaturer. Redsel for at forumet skal bli stengt dersom noen av medlemmene "går over streken", er blitt påtagelig. Selv om de fleste medlemmene bedriver selvsensur før innlegg godkjennes, skjer det likevel at man blir pålagt å sensurere ytterligere.

De undertrykte sensurerer seg selv av frykt for hva barnetraffickerne og påtalemyndighet kan finne på dersom de skulle lese et innlegg som oppfordret til aktiv motstand mot barnetrafficking. De som gjør aktiv motstand mot barnetraffickerne blir strengt straffet.

Kanskje må det være slik for at statsadvokaten ikke skal klare å stenge forumet. Ytringsfriheten i Norge er ikke større enn at det er forbudt å avbilde barnetraffickere sammen med en negativ tekst, jf. en fersk dom.

Det er likevel en trist utvikling og kan sees som et tegn på at motstanderne av den offentlige barnetrafficking er blitt kuet. Redselen for represalier gjør at man utøver sterkere og sterkere selvsensur. Snart kan det bli forbudt å uttale seg negativt om "barnevernet", da det kan oppfattes som landsforrædersk virksomhet eller undergraving av staten, som kan straffes med minimum 20 års fengsel. Da er vi kommet dit Kina er idag.

En familietragedie er sjelden komplett før det såkalte "barnevernet" er involvert. Først da er familietragedien virkelig komplett med alle ingrediensene på plass; Hustruen er drept, ektemannen er pågrepet av politiet og barnet er selvfølgelig tatt av "barnevernet".

Politiet opplyser at parets halvannet år gamle sønn lå og sov i leiligheten der den drepte kvinnen ble funnet. Han er tatt hånd om av barnevernet og skal ha det bra.

"Barnet har det bra" står det gjerne etter opplysningen om at barnet er tatt av "barnevernet". Det taes som en selvfølge at det er utelukkende til barnets beste å bli tatt av fremmede "omsorgspersoner" og fratatt kontakt med sine nærmeste. Barn merker nemlig ikke forskjell på om det er Mamma eller Pappa eller "Vigfrid" eller "Adolf" som har omsorgen for det. Barn er primitive skapninger som ikke vet forskjell på hverken "mor", "far", "Vigrid" eller "Adolf".

Denne nedvurderingen av barnas følelsesliv er spesielt utbredt blant våre moderne spåkoner, psykologene.

Barnas reaksjoner blir alltid tilskrevet forholdene i hjemmet, det vil si, det hjemmet de ikke lenger har. Det er nærmest utenkelig at barn kan reagere negativt på å bli tvangsplassert blant "Vigrid" og "Adolf". Disse to menneskene har nemlig gjennomgått "barnevernets" Pride-kurs og er dermed nærmest overkvalifiserte i rollen som omsorgspersoner for henholdsvis "jenta" og "gutten".

Barn som blir overtatt av "barnevernet" har aldri navn. De refereres utelukkende til som "jenta" og "gutten" mens deres foreldre blir omtalt "mor" og "far". Saksbehandlerne i "barnevernet" blir selvfølgelig omtalt på respektfull måte med fullt navn og tittel, ikke som "kvinna" eller "mannen". Også advokatene, som gjerne blir involvert i slike saker, omtales med dyp respekt der hvor "mor" og "far" mister sin identitet og blir navneløse, sakesløse og rettsløse subjekter.

Ingen tragedie er komplett uten "barnevernets" innblanding. "Barnevernet" er som hyenen i Afrika; de tiltrekkes av blod og elendighet og livnærer seg av andres ulykke. Lik gribber kretser "barnevernets" saksbehandlere rundt familier som opplever splittelse og uenighet. Målet er det uskyldige barnet, som rives vekk fra foreldrene under røykteppet "barnets beste".

Alt kan gjøres mot foreldre og barn dersom man kan påberope seg "barnets beste". Her har "barnevernet" uendelig vide fullmakter. Det eneste som mangler er at "barnevernet" får fullmakter til å drepe barnets foreldre. Slik kan "barnevernet" lettere få overta omsorgen for barna. Overtagelse av omsorgen, som det prosaisk heter, er "barnevernernes" mål i enhver såkalt "barnevernssak". "Barnevernssak" betyr at "barnevernet " har rett til å bruke tvang mot foreldrene til barnet som er foranledningen til "barnevernssaken". Tvangen mot foreldrene har i realiteten ingen begrensninger. Foreldrene kan tvinges til de mest nedverdigende handlinger av saksbehandlerne i "barnevernet". Dette vet saksbehandlerne meget godt, og de nyter den absolutte makten til å påtvinge foreldrene krenkende og unødige overgrep. Jo mer krenkende overgrepet oppleves av foreldrene, jo mer nødvendig anses det av "barnevernet".

Krenkelsen "barnevernet" påfører familien blir bare overgått av ektemannen som dreper sin kone.

Hvorfor må vi ha et "barnevern" som konfiskerer barna straks en av foreldrene faller fra? I tidligere tider fantes besteforeldre og andre slektninger, men de får sjelden slippe til når "barnevernet" gjør krav på barnet. "Barnevernet" gjør tragedien komplett med sin unødvendige inngripen. Uten "barnevernets" medvirkning kunne kanskje barnet ha funnet et nytt hjem hos sine slektninger, men istedet blir det gitt til "Vigfrid" og "Adolf" som kompenseres rikelig av den norske stat.

Det tidligere barnevernsbarnet Linn Merethe Terjesen har engasjert seg sterkt til fordel for barnetraffickerne. Hun skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 20. februar 2008 om yndlingstemaet barn med psykisk syke foreldre.

Terjesen stiller spørsmålet: Hva skal samfunnet gjøre med køen av barn og unge som har psykiske problemer på grunn av én eller to psykisk syke foreldre?

Og hun har funnet følgende løsning: Etter min mening skulle ikke alle voksne mennesker hatt barn. Det er ikke en rett man har eller kan kjøpe seg. Det er snakk om omsorg og kjærlighet, det å være i stand til å ta vare på et barn, både praktisk og mentalt.

Mitt forslag er å etablere en prøve for alle potensielle foreldre med en psykisk lidelse for å se om de er i stand til å ta ansvar for andre. Og med bestått prøve fått det som kan kalles et barnesertifikat.

Linn Terjesen fullstendig feil når hun skriver at det å få barn ikke er en rett man har eller kan kjøpe seg. Retten til å stifte familie er faktisk en av menneskerettighetene, og den kan ikke fratas den enkelte av staten.

Europakonvensjonen
Artikkel 12 - Retten til ekteskap

Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å gifte seg og til å stifte familie, i samsvar med de nasjonale lover som regulerer utøvelsen av denne rettighet.

Her står det klart og tydelig at menn og kvinner har rett til å stifte familie. Denne retten er ikke betinget av at staten ved det såkalte "barnevernet" gir sitt samtykke. (Lovverket regulerer blant annet antall personer som har rett til å gifte seg med hverandre da polygami i Norge er forbudt).

Hva skal staten ved "barnevernet" så gjøre med alle de menneskene som ikke består førerprøven i barneomsorg? Skal de kanskje tvangssteriliseres eller presses til abort hvis de likevel våger å stifte familie uten den nødvendige tillatelsen? Eller skal "barnevernet" nøye seg med å frata dem spebarnet noen timer etter fødselen slik praksis er idag med foreldre som ikke har passert nåløyet?

Innlegget til Linn Terjesen viser hvor langt såkalte "barnevernere" er villig til å gå for å ta fra borgere deres iboende menneskerettigheter. Terjesen forfekter, etter mitt syn, et fascistisk menneskesyn, og det er nærliggende å tro at hun har ervervet dette destruktive menneskesynet gjennom årelang hjernevask under "barnevernets" anbringelse. Årene under "barnevernet" har med andre ord skadet henne og gjort henne ute av stand til å skjelne mellom riktig og galt. Linn Terjesen er et eksempel på hvordan "barnevernet" avstumper barnas følelsesliv og gjør dem til menneskelignende roboter som kan styres dit barnetraffickerne befaler, ikke ulikt barnesoldater i Afrika, som befales å drepe.

Jeg håper Linn Terjesen selv en dag får gleden av å stifte familie uten barnetraffickernes observerende blikk på seg, og jeg håper hun slipper den tragedie det er å bli fratatt sitt barn med tvang av et totalitært "barnevern" fordi hun ikke anses å gi "god nok" omsorg.

Her vil jeg presentere en oversikt over barnetraffickernes "slaveplantasjer". Først ut er:

Minibo beredskapshjem

Slaveplantasjen "Minibo beredskapshjem" ble benyttet da barna A og B ble stjålet fra foreldrene X og Y av barnevernsarbeiderne M og N. M og N har protestert mot at deres identitet skal offentliggjøres, og Norges domstoler har bøyd seg i støvet for deres (uberettigede) krav. (Mye penger overføres til Norges dommere fra myndighetene. Grådigheten til den norske kronen er stor blant landets "overklasse". Dertil følger den overdøvende tausheten rundt den offentlige slavehandelen).

Her vil jeg publisere navnene på kjente slavehandlere som kjøper barn av det offentlige slavehandelkontoret, mest kjent under det falske flagget "Barneverntjenesten". "Barneverntjenesten" bedriver slavehandel. Alle som medvirker til at barn kan omsettes som en offentlig anskaffelse, er ansvarlige.

Familievernet i Os kommune har bedt meg utrede samboerparet psykolog Frøydis Enger og Jan Tore Johansen. Mandatet er vidt med fokus på spesielle problemområder som seksuell tilfredstillelse, grad av interagering ved samleie, hyppig sædavtøming og generell funksjonsdyktighet. Ved å observere paret har jeg trukket konklusjoner basert på en familievernfaglig tilnærming.

Personalia: Psykolog Frøydis Enger, f. xxxxxx, adresse: xxxxxx ORDET BRUKES MEST AV SPAMMERE. MELDINGEN ER MENT Å HINDRE DEM. BEKLAGER OM ANDRE BERØRES!, Sivilstatus: Gift, Antall barn: Tre.

Partner: Barnevernspedagog Jan Tore Johansen, f. xxxxxxx, adresse: xxxxxx, Sivilstatus: Gift Antall barn: Fem

Historikk: Psykolog Frøydis Enger og barnevernspedagog Jan Tore Johansen har vært samboere i fem år. De møtte hverandre på barnevernsinstitusjonen Harmoni der Frøydis jobbet som barnevernspsykolog og Jan Tore arbeidet som miljøterapeut (han tok senere videreutdannelse som barnevernspedagog). I løpet av kort tid var Frøydis gravid med det første barnet. Jan Tore hadde to barn fra før fra to tidligere forhold med henholdsvis barnevernskonsulent Laila Mølje Pedersen og sosionom Torhild Ringen Holte. Det var Frøydis Engers første samboerskap. Graviditeten var vanskelig og Frøydis nektet Jan Tore samleie mesteparten av tiden. Dette medførte at Jan Tore fikk utløsning gjennom utstrakt onanering. Han gjenopptok dessuten kontakten med både Torhild og Laila uten å nevne dette for Frøydis. Frøydis hadde ingen tidligere seksuell erfaring før hun møtte Jan Tore og ble fortalt at analsex var vanlig . Jan Tore og Frøydis hadde som oftest analsex etterfulgt av oralsex hvor Frøydis var den aktive part. Etter en stund begynte Frøydis å få slappe muskler i endetarmen, noe som medførte problemer med å holde på avføringen. Paret gikk derfor over til å praktisere vaginalsex, og det var i denne perioden Frøydis ble gravid.

Første observasjon foregikk i parets hjem. Jeg hadde satt av to timer til å observere paret mens de hadde intime relasjoner. Under observasjonen satt jeg i en lenestol inntil sengen hvor paret oppholdt seg. Det ble tatt notater under observasjonen. En liten sekvens ble også videofilmet, jfr. Film nr. 43/987. Paret har gitt sin tillatelse til at filmen kan brukes i undervisning av samlivsterapeuter.

Observasjon: Frøydis Enger, heretter referert til som kvinna, kledde av seg. Deretter kledde hun av sin partner, Jan Tore Johansen, heretter referert til som hannen.

Verdens hesligste ord:

Fosterhjem

Fylkesnemnda

Barnevern

Fostermor

Fosterfar

Beredskapsmor

Beredskapsfar

Samvær

Omsorgsovertakelse

Hjelpetiltak

Ansvarsgruppemøter

Bekymringsmelding

Bekymring

Undersøkelse

Hjemmebesøk

Vedtak

Psykolograpport

Omsorgssvikt

Barnevernspedagog

Barnevernskonsulent

Samspill

Omsorgsperson

Barnevernssak

De mest perverse og heslige ordene i verden er det såkalte "barnevernets" vokabular. Det går gysninger gjennom foreldre når de hører ord som "fosterhjem", "undersøkelse" og "vedtak", for disse ordene er forbundet med umenneskelige lidelser. Det er en ufattelig sorg å bli fratatt et barn av staten. Også barna lider, men lidelsene blir bortforklart som reaksjoner på "omsorgssvikt" eller overgrep.

Ingen stiller spørsmål ved "barnevernets" maktutfoldelse. Ja, det hender jo at den såkalte Fylkesnemnda opphever et og annet vedtak, men det hører til sjeldenhetene, og "barnevernet" gir seg aldri, imotsetning til hva som er den almenne oppfatning. Det er ikke mange saker som henlegges, og de henlagte sakene kan når som helst tas opp igjen av en nidkjær barnevernskonsulent, som ser med stor bekymring på at mor eller far ikke "samarbeider", det vil si, legger seg flate for barnevernskonsulentens falske bekymring.

Det å ta et barn og plassere det hos fremmede kun fordi man har makt til å gjøre det, er en forbrytelse.

Listen over verdens mest heslige ord, kan lett gjøres lenger. Barnetraffickerne tar stadig og perverterer nye ord på jakt etter evfemismer som kan brukes til å lure foreldre og almenheten bak lyset. Derfor bruker jeg heller ord som "barnetrafficking" for å beskrive det såkalte "barnevernet". Det er ikke vern av barn det handler om, men regelrett handel med barn - moderne slavehandel. Den norske stat bruker milliarder av kroner på trafficking med barn. Resultatet blir rotløse, ulykkelige og ødelagte liv, men det bryr staten seg lite om. Hensynet til arbeidsplasser veier tungt, og fagforeningene kjemper frem stadig flere reformer som fratar foreldre retten til egne barn.

Norge har innført kriminelle lover, angivelig for å verne barna. Barnevernsloven er i strid med Menneskerettighetskonvensjonen om rett til et privatliv. Også barn har rett til et privatliv. De har rett til å leve sammen med sin familie uten frykt for plutselig å bli tatt på såkalt "akuttvedtak". Barn i Norge behandles som ting som kan tas fra foreldrene uten videre. Den kollektive bekymringshysterien utgjør en trussel mot våre barn. Redde barn finnes i de mange fosterhjemmene. Barna ligger og skjelver av frykt i en fremmed seng uten å vite hvor mor eller far befinner seg. Vernet av staten blir de traumatisert og krenket.

*

Martin Kolberg, partisekretær i Det norske arbeiderparti, har annonsert at partiet akter å drive valgkamp i Spania for å rappe stemmene til Fremskrittspartiet blant de såkalte "solflyktningene". Kolberg tenker at Arbeiderpartiet har mye å lokke flyktningene med. Jeg nevner i fleng:

Innførsel av Vinmonopolet i Spania: Martin Kolberg har sett seg lei på at nordmenn i Spania har anledning til å handle billig vin. Dette vil han gjøre noe med. Dersom Arbeiderpartiet får bestemme vil det bli påbudt for nordmenn i Spania å kun benytte seg av spesielle statlige utsalg av vin og andre alkoholholdige drikker for å påse at staten Norge ikke går glipp av noen inntekter. Slik vil Kolberg forhindre at nordmenn raver rundt på Solkysten ruset på billig spansk bordvin. La dem ruse seg, men kun så lenge det fyller statskassen, er Kolbergs filosofi.

Innførsel av norsk barnevern i Spania: Arbeiderpartiet har også sett seg lei på at "uegnede" norske foreldre tar med seg barna og flykter til Spania når saksbehandlerne i barnevernet innkaller til møte for å overvåke familien eller kreve barna innlevert. Dersom Arbeiderpartiet vinner valget vil det bli opprettet en egen norsk barneverntjeneste i Spania som skal påse at alle norske barn får nyte godt av trygge og stabile fosterhjem uten foreldrenes skadelige påvirkning. - Barn har det best uten sine naturlige foreldre, uttaler barnevernombudet bombastisk. Det er vår oppgave å påse at også barn i Spania får vokse opp uten sine foreldre.

Norske fartsgrenser i Spania kun for nordmenn: Dersom Arbeiderpartiet vinner valget vil det bli innført særegne fartgrenser for nordmenn som ferdes på spanske motorveier. - Vi har sett oss lei på at nordmenn i Spania kjører fortere enn de har lov til hjemme i Norge, uttaler en talsmann. - Vi vil derfor sørge for at nordmenn som kjører raskere enn 80 km/t blir straffet og sendt hjem med første fly. De vil dessuten bli fratatt både pass og førerkort for livstid.

Innførsel av engangsavgift på spanske biler kjøpt av nordmenn: - Det er en uting at nordmenn som har bosatt seg i Spania kan kjøpe rimelige biler uten den konfiskatoriske norske engangsavgiften. - Dette vil vi gjøre noe med, dersom vi vinner valget, uttaler Kolberg. Vi vil sørge for at også nordmenn som bor permanent i Spania og som kun benytter bilen i Spania, likevel ikke slipper unna engangsavgiften. - Det er sosialt urettferdig mot alle dem som bor hjemme i Norge at nordmenn i Spania kan kjøre rundt i flotte, nye biler, så dette vil vi ha en slutt på.

Dette er noen av tiltakene som Martin Kolberg tenker seg vil sanke stemmer til Det norske Arbeiderpartiet i Spania. Kolberg har knekket Fr.p. koden. Han vet at nordmenn innerst inne liker å bli ydmyket, holdt for narr, loppet for penger og fratatt barna, så dette er tiltak som han tror vil slå an blant "Solflyktningene". Især 100 nyopprettede barnevernspedagogstillinger vil bidra til å trygge tilværelsen for de utflyttede barnefamiliene, som tror de kan klare seg uten barnevernets trygge og gode kontroll- og overvåkningstiltak.

- Vi vet bedre enn foreldrene, uttaler barnevernombudet. - Vi tar derfor sikte på straktstiltak og utredning av samtlige norske barnefamilier i Spania for å bringe dem tilbake i folden, så raskt som overhodet mulig. Regjeringen vil vurdere å chartre fly for å bringe de ulydige nordmennene tilbake til hjemlandet. De vil deretter bli fratatt pass og gitt en trygg og god tilværelse i Norge som barnevernsklienter.

Ryktene om Kolbergs tiltak har medført en strøm av nordmenn som søker spansk statsborgerskap, melder det norske konsulatetet i Torrevieja.

Kolberg har imidlertid en joker i bakhånd; Nordmenn som søker spansk statsborgerskap mister trygden...

God valgkamp!

Etter å ha vært på studietur til Langtvekkistan har det norske barnevernet pønsket ut et nytt hjelpetiltak beregnet på foreldre som ikke vil samarbeide med barnevernet. Det nye hjelpetiltaket kalles "steining". Det går ut på å drepe foreldrene langsomt ved å kaste ikke for store, men heller ikke for små, steiner på foreldrene til de dør. Barnevernministeren uttaler at det nye hjelpetiltaket markerer et vendepunkt i barnevernets historie:

- For første gang vil vi kunne tilby foreldrene et hjelpetiltak med urgamle tradisjoner. Hjelpetiltaket tar spesielt hensyn til foreldre med såkalt fremmedkulturell bakgrunn.

Barnevernministeren og barnevernombudet fikk demonstrert det nye hjelpetiltaket da de var på studietur til Langvekkistan. Der fikk de se to foreldre bli steinet ihjel for å ha avlet et barn utenfor ekteskap.

- Vi må hele tiden være villig til å vurdere nye og radikale løsninger for å verne barna, uttaler barnevernombudet. Et fordomsfritt og sunt miljø åpner for utradisjonelle løsninger. Hensynet til barna må komme først.